For disse Special Edition Expressoene for sommeren 2021 har vi bestemt oss for å unne oss våre egne ansikter!
Dermed er det Team of the Vapelier som sender videre på grillen. Du vil dermed bedre kjenne teamet av barjots som forsikrer deg om minst ett magasin per dag, hver dag, for å hjelpe deg med dine kjøp.
Vi håper du vil ha det like gøy å se disse videoene som vi ler mens vi filmet dem!
God sommer alle sammen!!!
PAPAGALLO: Fra arkaisme til papagallisme
I begynnelsen av tiden var det kaos, jordskjelvet, stormen. Så kom tiden for blomster, drømmer, menneskeheten. Det var i denne perioden (ikke daterbar i vår historie) at Papagallo kom til verden i undergrunnen til den tapte sivilisasjonen Zhardane.
Et ynkelig lite vesen ble han en sterk mann ved å spise slektene til sin tredje linje til venstre. Ikke lenger i harmoni med verden han ble født i (knyttet til hans glupske appetitt), ble han sparket tilbake fra dypet for å leve i friluft på planeten vår som bare en dødelig.
Han elsket ut-av-fase rytmer og utstyrt med et mozarisk øre (hans Ouidal-appendiks er direkte koblet til hans naturlige evakueringssystem), bestemte han seg for å ta en musikalsk retning for å finne sin plass i denne verden.
Han begynte med å destillere, i ''Phantom''-modus, noen gode ideer til de største samtidsmusikerne. Etter å ha hvisket i øret av:
– Jerry Lee Lewis å spille piano med føttene.
– Jimmy Hendrix for å bygge bro mellom blues og modernisme.
– Janis Joplin skal aldri vokse.
– Andy Gibb hans ''Roulemoutte'' frisyrer osv...
Noen år senere overtok scenedemonen Papagallos kropp. Hans imponerende kroppsbygning (halv bjørn/halvt beltedyr), hans ganske brutale fingerferdighet samt størrelsen og pølsen på de 12 fingrene hans (Zhardian spesifisitet) tillot ham ikke å velge favorittinstrumentet: jødens harpe.
Han falt tilbake på bassgitaren og tenkte at det ville være lettere å spille et instrument med bare 4 strenger. Etter å ha vært en del av Zhu Zhu Pets (opplæring av japanske hamstere), ble han roadie for en ung formasjon i Los Angeles og kjørte hardrockbandets buss. Etter en natt med drikking bestemte han seg for å ta rattet (til tross for hans 12 gram blod i alkoholen) for å bli med på den neste svenske daten til den sataniske kvartetten.
Dagen etter ble det ved en stor sjanse frigjort en plass i den kaliforniske gruppen Metallica. Papagallo bestemte seg for å gi slipp på rattet som, merkelig nok, hadde forblitt innkapslet i magen hans (historien er uklar om denne detaljen), for å prøve lykken. Men deres impresario på den tiden (Mahatma Oliver Charlotte) nektet kategorisk hans kandidatur. Han fant Papagallos spill for melodisk og ikke nok basert på smergelduk.
Fast bestemt på å markere seg musikalsk, la han fra seg balochene sine (zhardianerne har alltid med seg reisevesenet i seg selv) i gallisk territorium og mer spesielt i Bordeaux. Etter å ha ransaket alle vinstokkene i regionen for å komme i form og evakuert all trass som ulmet i ham (han liker å ødelegge ting), ble han eier av Glad kanin. En kafé-konsert med spesialisering på nyfasisk musikk.
Etter fremføringen av en forbipasserende stjerne stoppet han, som en bretonsk spanjol, foran en sang med en profetisk tittel: ''Jeg er forelsket i en sigarett''. Siden han ikke hadde noe perspektiv på verdien av en tekst, bestemte han seg for å dykke, baken først, i kreftslikken. Ved å røyke som en brannmann, hostet han opp lungene (bokstavelig talt) under en kveld med hallusinogene sopp på kjøkkenet til hans beskjedne etablissement. Akk, røyken som strømmet ut fra pusteredskapene hans antente de stekte kyllingene (som var på menyen den kvelden) og bygningen brant ned i løpet av minutter.
Politiet forsøkte å få tak i ham med tanke på kveldens 342 døde. Modig som faen og etter å ha bestemt seg for å påta seg sin rolle i denne katastrofen, flyktet han.
Avsky gikk han i dvalemodus, tilrettelagt av sin halvbjørnside, i rundt tretti år. Han ble vekket av en viss CC, med store slag av en flammekaster i kjønnsorganene (den minst tette anatomiske sonen for å nå den nervøse fibrelen i hjernen hos Zhardians), og foreslo ham å gå inn i religion mot sigaretten ved å fremme vapologi .
Historien vil fortelle oss om det vapologiske økosystemet vil være en vinner, men det som er sikkert er at noen profesjonelle skuespillere i dette miljøet på mystisk vis har forsvunnet etter å ha blitt invitert til å spise på favorittrestauranten hans: The Fucking Blue Boy.
Kilde: Wikimerdia
